Sider

tirsdag 15. september 2015

Horn med ost og skinke


Dette må være noe av det beste jeg vet. Jeg er ikke noe flink til å bake. Men gjærbakst går til en viss grad. Så i dag laget vi horn med ost og skinke. Thea syns det er så stas å få være med. Hun smiler og slår på Kenwood maskinen, skrur den på full guffe, snur seg mot meg og lyser opp. Det er veldig koselig å ha henne med. Selv om hun ikke gjør så mye der hun står på stolen så får hun lov å se litt, røre litt, smake litt. Så nå sitter jeg her med min kopp varm sjokolade, et par horn og Keeping up with the Kardashians. He he. Nesten flaut å skrive, men er deilig å se på slik søppel tv når Atle ikke er hjemme. 




Legger med oppskriften på hornene.

Du trenger:
-5dl melk
-120g smeltet smør
-50g gjær/1pose tørr gjær
-1dl sukker
-15dl hvetemel

Slik gjør du:
-Bland alt det tørre, jeg bruker tørr gjær så det har jeg sammen med mel og sukker. Spar litt av melet.
-Smelt smøret i en kasserolle og hell melken oppi, bland det så sammen med det tørre.
-Elt rundt til deigen blir passe.
-La den heve i ca en halvtime.
-Del deigen opp i fire eller fem deler. Kjevl delene så flate og del opp i åtte like deler. 
-Ha på litt ost og skinke, rull de sammen og stek de i ovnen på 225grader i 8-10min.

De er best varme fra ovnen. Mmmm. Kos deg. :)

Ønsker deg en fin kveld!

onsdag 9. september 2015

Geocaching


Monica startet i sommer med geocaching og fikk rask med seg Mamma og Pappa, og oss og. Om det er speideren i meg som syns dette her er så moro eller om det er det å ha noen mål med turen er ikke godt å si. Men det er en av de bedre tingene folk har funnet på. Og så utrolig mange rare plasser man kan gå og finne postene. For det som er med Geocaching er det at man går etter kart og kompass på mobilen også leter man etter en boks. Det kan være en matboks, reagensrør eller en mini boks teipet til en magnet. Disse boksene, eller postene, gjemt ved koordinatene. Men du må lete, og av og til mye og. Noen er gjemt under en sten, oppi et tre, under en benk, utpå ei flytebøye you name it. Bare fantasien som setter en stopper. Heldigvis får man et lite hint. Når du finner posten må du signere med brukernavn og dato, så kan være en fordel å ha med penn/blyant da ikke alle postene har plass til det. 



Så dette har da blitt den nye familieaktiviteten her i gården. Og på søndag dro vi ut alle mann, unntatt Kai, for å finne et par poster. Vet ikke hvem som koste seg mest. Thea som fikk sitte på tante Elisabeth rygg, mine søte tantebarn som lette ivrig eller min fantastiske mann. Tror det må være noe av det gøyeste han har opplevd siden han brakk nakken. For for en fart han hadde over stokk og stein, opp på fjell og i tunge sanddyner. Nei han var så god. He he. Men tror vi koste oss godt alle mann. Det å kunne gjøre slikt sammen er jo bare fantastisk. Ikke alltid like lett å komme på noe gøy som skal passe fra aldersgruppen 1-51 år liksom. 



Så for dere som ikke har noe imot skog og mark og by, og vil finne på noe koselig enten alene eller med andre er dette å anbefale. Ja for en må ikke gå med noen. Jeg tok vogna fatt og gikk til byen og fant to poster i dag, så fult mulig alene og. ;) (Nei det var ikke mye lete hjelp i Thea dessverre)

torsdag 3. september 2015

En ettermidag i Leos Lekeland


I dag har Mamma og Pappa vært en del på jobb, så da ble vi etterlatt alene her og da kjente både jeg og Atle på rastløsheten. Så når Atle foreslo en tur til Leos lekeland, så hev jeg meg rundt og ordnet meg og lille så vi var klare. Og Thea som var litt lei, lyste som ei sol når vi kom oss inn og hun forstod at her skulle hun få leke.




Så dette er noe jeg kan anbefale alle. De hadde en egen liten lekeplass hvor de fra 0-3 år kunne være og boltre seg i myke og trygge omgivelser. Også var det et gigantisk klatreslått for de større barna. Der vet jeg hvertfall at min nevø hadde kost seg masse! Gleder meg til å ta de med en gang.
Her koste Thea seg ekstremt mye. Her kunne hun klatre og styre, rutsje og bygge med store lego. Det var utrolig moro for oss og se at hun koste seg slikt. Det er ikke alltid like lett å finne noe slikt som passer for de minste. Men hun sprang rundt, for en fart. Så buksa forsvant etterhvert, hun ble rett og slett helt svett av å styre rundt.

Når vi da kom hjem var hun helt utslitt og bare satt i stolen sin, og spiste kveldsmaten raskere enn noen gang og stupte inn i drømmeland så fort hun kom i seng. :)

Håper alle andre har hatt en toppers torsdag. Nå kjenner jeg at kroppen min og roper etter sengen. God natt. :)

mandag 31. august 2015

Siste dag med sommer

Himmel og hav nå føler jeg meg som en zombi. Vi har kost oss så mye ute i solen i dag at jeg kjenner kroppen er helt gelé. Har rett og slett ikke vært flink nok til å få i meg nok væske. Men når gradestokken viser 34,4 i solveggen så var det kos og sløvings med lille gull som stod i tankene mine.  Å som hun har kost seg. Mamma slo opp solsengen og tok ut pute og pledd til henne. Opp og ned, tulle seg inn, skrike og le og bare store smil.



Og siden det virkelig bød på sommervær i dag så ble det grillmat til middag. Så fantastisk godt. Ble vanlige svinekoteletter da butikkene mente at grillsesongen var ferdig. Ja ja. Var sykt godt, og med litt salat og fetaost, pomfri og maiskolbe til dessert så kan det jo ikke bli bedre. He he.


Kan tro Thea ble glad da nabohunden kom plutselig inn i hagen. Er en helt utrolig nydelig hund, ingenting vondt i den. Ville svært gjerne både kose og susse på den. Og hun var så fornøyd. Så tror nok vi må få til noe Selma kos snart. Føler nok at hun savner henne litt. :)

Håper du har kost deg i dag. Siste dag i august, men forhåpentligvis ikke siste dag med sommer. Så vil jeg bare ønske deg en god mandag!

søndag 30. august 2015

Minner

En av mine største ulemper er at jeg kaster utrolig lite. Jeg tar vare på alt, i tilfelle jeg får bruk for det en gang. Også tenker jeg på min bestemor (som jeg er sikker på at jeg har arvet det fra) som har kontroll på alle tegninger vi noen gang har tegnet og alle beskjeder vi noen gang har lagt igjen på kjøkkenbordet. Ok, hun kommer nok ikke til å få bruk for dette noen gang, men det er jo så moro når hun drar frem og en kan få se alt det hun har tatt vare på. Og det var nok hun som gav meg idéen til å sette inn alle kortene vi fikk til bryllupet i et album. Er jo så koselig å kunne lese på de i ettertid. Og når da bestemor drar frem telegrammene de fikk til bryllupet. Får jo så god følelse i meg. 


Vel uansett. Jeg tar vare på alt for mye. Og det kan være en fin ting. Spesielt i dette tilfelle. Jeg kjøpte meg slik en boks på Coop Obs til Thea. Og jeg har hatt plan om å vise den frem nå så lenge, men det havner så fort i glemmeboken når en har gått ned trappa.


Syns de var så flotte hvor de står årstallet som hun er født på boksen. Så der har jeg lagt alle gratulasjonskort hun har fått, helsekortet som en hadde gjennom svangerskapet, fødsels journalen (hvis jeg kan kalle det det), og generelt ting jeg ikke har kunnet kaste. Og når en da ser gjennom Facebook hvor folk har lagt ut bilde av sin flotte struttende mage, sin nyfødte baby eller et par sko som tegn på at de venter en liten. 



Og da tenker jeg tilbake, for det meste på fødselen og tiden med nyfødt. Tankene jeg hadde om hvor utrolig det er. For det er jo et mirakel. Ikke i den forstand at det plutselig vokser ut et nytt ben der en måtte amputere i fjor, men det mirakelet at det lille skjøret nurket er så ferdig. Ørekanaler, fingrer, hjertet som pumper. Når en sitter som nybakt mor og bare beundrer den nydeligste babyen som fins så kjennes det ut som et mirakel. Det syns hvertfall jeg. Når jeg da kan åpne Thea sin boks og finne fødselshistorien, hilsenen fra mamma fra baby showeren og de første gratulasjonene, så blir jeg rett og slett litt rørt. Så sitter du der med en nydelig stor, irriterende i veien, flott gravid mage og kanskje små gruer deg litt til fødselen for en vet jo at det blir dritt vondt, så vit at du har en så fantastisk fin tid i møte. Og nyt tiden. Plutselig sitter du igjen med bare minner som meg. :)

Nå har vi plutselig landet på vestlandet hos mine foreldre. Var deilig å kunne få litt mer hjelp med Thea, selv om Atle er god og gjør så godt han kan. Men når situasjonen er slik den er så makter han ikke alt og blir fortere sliten. Så får vi se hva vi finner på de neste dagene. Er farlig å bo så nærme greie klesbutikker, en liten spaserstur så er kortet tomt. Ha ha. Neida, joda, neida. 

fredag 21. august 2015

At the end of summer

Nå går sommeren virkelig mot slutt. Hverdagen har begynt, mine nieser og nevøer har hatt første dag på skole og i barnehage. Mens Thea og meg er fortsatt hjemme og nyter litt late sen-sommerdager. For det er nå en virkelig kan kalle det sommer hvis en skal gå etter været. Sol, vindstille og deilig varme. Endelig kan jeg sitte i shorts til langt på kveld uten å fryse! Litt trist denne sommervarmen kom nå mot slutten av august. Men lite å gjøre med det, så får en bare nyte det som best en kan. :)



Som sagt så er meg og tulle mor hjemme, men det er jo faktisk Atle og. Jeg tok litt ferie fra bloggingen mens jeg hadde litt fri fra jobb og prøvde å kose oss litt sammen de siste dagene av pappa-permisjonen. Tralala. Tror dere ikke han har klart å brekke nakken så dagen han skulle begynne tilbake på jobb etter to måneder fri måtte han levere fra seg sykemelding på en to måneder. Skulle nesten tro det var planlagt fra hans side når jeg forteller det på denne måten. Men tror han mye heller ville vært på jobb kunne han valgt. Det å sitte her nokså hjelpesløs er ganske kjedelig. Han klarer heldigvis alt selv, bortsett fra å løfte og bære ting over 4kg. Noe som resulterer i mer Thea-kos på meg. He he. Nei men jeg syns vi klarer oss bra. Men har treng litt tid til å samle tanker litt. Få ting litt unna her hjemme før jeg ville sette meg ned og skrive noe blogginnlegg. :)



Så nå har vi kost oss med litt fredags taco. Er deilig å kunne kose seg med litt god mat etter Thea er i seng. Få vært litt bare oss. Også har jeg satt frem til jordbær og sjokolade i mine nye skåler fra Bruka Design. De jordbærene er seriøst de beste jeg har smakt i hele sommer. Så er redd de forsvinner nå på en, to, tre.
Nå må vi bare kose oss resten av kvelden, før sengen kaller og hodet endelig kan treffe puta igjen. Ah, gleder meg. Ha ha.
God helg kjære deg! :)

lørdag 25. juli 2015

Diamantbryllup


Oh boy. For en dag. Jeg fikk sove lenge og ble vekket da klokken var passert ti av ei solstråle av en datter og en fantastisk ektemann.  Og etter det har det vært litt tut og kjør. Thea hadde luren sin og jeg fikk stelt meg og gjort meg klar. Atle stelte seg og vekket Thea for å gi henne mat. Vi var så fine og matchene. Thea i matroskjolen, jeg i en kongeblå kjole med hvit blondekant og Atle med kongeblått slips. Vi var så flotte at vi foreviget det med bilder i gangen her hjemme.  Også satt vi oss i bilen for å rekke diamantbryllupet. Og vi hadde rukket det, kanskje fem minutter for sen, men vi hadde rukket det. Så spydde Thea. Hele kjolen, strømpa, bilstolen. Alt var spy. Og siden vi var i finstasen prøvde vi å løfte henne forsiktig ut av bilstolen og inn i bagasjerommet. Heldigvis hadde jeg tatt med en ny body. Så det var av med klærne, kattevask med babywipes og bort til Cubus for å kjøpe nye klær til henne. Så da fant Atle en nydelig rosa tyllkjole til henne. Hun var jo så fin. :)



Det var en veldig fin feiring, god mat, fin underholdning og flotte taler. Og som jubilantene strålte. Fortsatt like forelsket. Helt utrolig med 60års ekteskap. Og det er så flott at de drar sammen slike feiringer, på den måten har jeg fått blitt bedre kjent med de hyggelige søskenbarna med ektefeller av Atle, og Theas stremenninger. Jeg syns jo det er så koselig. Og gleder meg til hver gang vi får møte dem.




Etter som kvelden nærmet seg med stormskritt. Fotografen hadde fått tatt slike gjestebilder slik det blir gjort i kongebrylluper og kakene var satt frem så begynte Thea å trykke. Vi hadde glemt bleie hjemme så vi hadde fått ei som var litt stor, så jeg så for meg at det kunne bli et lite "problem". Vel det ble sånn sett det. Når jeg skulle bære henne med meg ble jo hele magen på kjolen min (som jeg har lånt fra min søster) full av bæsj. Da takket jeg for meg og dro. Ha ha. Huff altså. Alt i alt var dagen kjempe fin og vi har kost oss så utrolig mye. Men jeg kunne vært foruten oppkast og bæsj altså.

Nå er det sløvings på sofaen med Miss Undercover 2 på tv-en. Hærlig. God helg!