Geocaching

Monica startet i sommer med geocaching og fikk rask med seg Mamma og Pappa, og oss og. Om det er speideren i meg som syns dette her er så moro eller om det er det å ha noen mål med turen er ikke godt å si. Men det er en av de bedre tingene folk har funnet på. Og så utrolig mange rare plasser man kan gå og finne postene. For det som er med Geocaching er det at man går etter kart og kompass på mobilen også leter man etter en boks. Det kan være en matboks, reagensrør eller en mini boks teipet til en magnet. Disse boksene, eller postene, gjemt ved koordinatene. Men du må lete, og av og til mye og. Noen er gjemt under en sten, oppi et tre, under en benk, utpå ei flytebøye you name it. Bare fantasien som setter en stopper. Heldigvis får man et lite hint. Når du finner posten må du signere med brukernavn og dato, så kan være en fordel å ha med penn/blyant da ikke alle postene har plass til det. 

Så dette har da blitt den nye familieaktiviteten her i gården. Og på søndag dro vi ut alle mann, unntatt Kai, for å finne et par poster. Vet ikke hvem som koste seg mest. Thea som fikk sitte på tante Elisabeth rygg, mine søte tantebarn som lette ivrig eller min fantastiske mann. Tror det må være noe av det gøyeste han har opplevd siden han brakk nakken. For for en fart han hadde over stokk og stein, opp på fjell og i tunge sanddyner. Nei han var så god. He he. Men tror vi koste oss godt alle mann. Det å kunne gjøre slikt sammen er jo bare fantastisk. Ikke alltid like lett å komme på noe gøy som skal passe fra aldersgruppen 1-51 år liksom. 

Så for dere som ikke har noe imot skog og mark og by, og vil finne på noe koselig enten alene eller med andre er dette å anbefale. Ja for en må ikke gå med noen. Jeg tok vogna fatt og gikk til byen og fant to poster i dag, så fult mulig alene og. ;) (Nei det var ikke mye lete hjelp i Thea dessverre)