Sider

Viser innlegg med etiketten I mine tanker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten I mine tanker. Vis alle innlegg

fredag 5. februar 2016

Neste mann


Hvordan vil det bli når lille gutt kommer til verden? Dette er noe jeg har tenkt mye på, og tanker jeg har delt med flere andre. For helt siden jeg lå på føden, og så på Atle som gikk der og byssa på Thea mens jeg koste meg litt til med lystgassen, så har jeg vist at det ikke kom til å bli lenge til neste mann. Det sa jeg og ifra om til både Atle og jordmor. Og gleden var stor når jeg gikk inn på Theas rom hvor Atle bytta bleie, og jeg stod der med tårer i øynene og en positiv test i hånden. Vi skulle nemlig ha et barn til. Men jeg har brukt mye tid på å tenke over hvordan ting vil bli. Jeg var heldig og fikk morskjærligheten nesten før Thea ble lagt på brystet mitt. Blodig, trykt og blek, men likevel det aller nydeligste jeg noen gang hadde sett! Jeg klarte ikke å ta øynene fra henne. Det resulterte jo i vond nakke og rygg, da mye tid ble brukt på å se på henne mens jeg ammet. Hun var og er så nydelig, helt perfekt. Og jeg elsker henne så ubeskrivelig mye!


Dette jeg skal dele nå er kanskje en syk tanke for noen, men det er en liten bekymring for meg. For tenk om jeg ikke blir like forelsket i lille gutt? Tenk om ikke mitt mammahjertet klarer å elske to barn like høyt? Tenk om jeg ikke syns han er nydelig? Og hva om jeg ikke klarer å kose meg like mye med ham som jeg gjorde med henne. Eller om jeg koser meg for mye med ham at jeg glemmer å gi Thea oppmerksomheten hun og fortjener? Det er sikkert flere som har vært inne på tanken, men kanskje ikke brukt like mye tid på det som meg. Jeg er veldig glad i å vite hvordan ting blir, og når jeg ikke vet så blir jeg nok litt for bekymringsfull. For det vil jo gå greit. Alle andre flergangsmødre har jo fått det til, hvorfor skal ikke jeg?!



Dette er ting jeg har tenkt på og pratet mye med mamma om helt siden Thea ble født. Jeg har til og med sagt en gang at jeg ikke kunne forstå hvordan hun turte å få flere barn. Av den grunn at jeg ikke forstår hvordan det er mulig å elske flere så mye som jeg elsker min datter. Men nå er jeg veldig takknemlig for at mine foreldre turte. Som minstemann hadde jeg ikke vært til hvis ikke. He he. Og min mamma er jo bare helt fantastisk. Hun har prøvd å forklare meg dette med hvordan morskjærligheten bare vokser for hvert barn. Hvordan den gjør så du klarer å elske dem likt. Og ikke minst hvordan en klarer å få tiden til og strekke til. For nå blir det to sjefer i hus som ikke har samme behov eller rutiner. Men det blir greit. Alt ordner seg mystisk nok. :) 
Og til tross for mine bekymringer, så gleder jeg meg så utrolig mye til å få holde ham i armene mine. Joda, jeg trives å være gravid, hvertfall siste trimesteret. Og jeg gleder meg masse til å se hvordan gravidbildene vi tok på tirsdag ble. Men jeg gleder meg til å kunne kose på ham, bade ham,  lære ham og kjenne, lære Thea ham å kjenne. Det er mye jeg fortsatt vil rekke å gjøre, samtidig som tiden ikke kan gå fort nok. Vi får ta en dag av gangen. 

God helg! 

mandag 30. juli 2012

It's easier to leave than to be left behind


Nå har jeg sendt mannen på jobb til Tyskland. Eller jeg har tryglet han om å bli igjen, men han reiste likevel. Jeg liker ikke den delen hvor han reiser og jeg blir igjen. Den delen hvor jeg kommer hjem til tomt hus, og han ikke kommer om ti min. Den delen å ligge i sengen helt alene. Men selv om han reiser ut og jeg blir igjen her så er jeg ubeskrivelig takknemmelig for at jeg har de to nydelige kattene våres. Tror ikke de har vært så selskapssyke på lenge. 
Så nå blir det å kose seg med OL og håndballjentene, og en hærlig kopp med kakao i kveld. 

Håper alle dere andre har en fin kveld, om dere er alene eller med noen en er glad i. 

Klem Kariann 

torsdag 8. mars 2012

Kony 2012




Det er en film som går rundt på facebook som handler om rettferdighet, det å syneliggjøre hva en mann gjør mot over 30 000 barn i Afrika. Han tvinger dem til å bli barnesoldater. Han tvinger dem til å drepe sine egne foreldre. Han mishandler dem. Han truer dem med at hvis de prøver å rømme så dreper han dem. Han forvalder jente om til sexslaver.
På grunn av at en mann begynte å fortelle dette for unge i USA, har han tatt skrittet videre og gått internationalt. Dette har sakpt en rettferdighetbølge over hele facebook verden. Dette er en mann som MÅ bli tatt, på grunn av disse barnene fortjener en bedre hverdag enn å leve i frykt. Joseph Kony har gjot seg usynelig på den makten han har skapt seg, og det er vanskelig for det militære styrken i Afrika å ta ham. USA har gått inn i Uganda med militærstyrke for å helpe å stoppe ham, men for at de skal kunne være der må vi vise at vi bryr oss og syns dette er feil.
Så gå inn på her for å se filmen hvor man får en mye bedre forklaring på hele "propogandaen". Også håper jeg alle som har facebook blir med i gruppen: KONY 2012 - we will not stop, og jeg håper alle trykker skal, ikke kanskje, men skal delta. Du kan være med og forme menneskets historie, ved å delta i gruppen og spre historien/budskapet!

Det ble litt mye, men dette er noe som er viktig og noe alle burde få med seg, og delta i.

Klem Kariann Amalie

tirsdag 26. juli 2011

Ja, vi elsker dette landet


"Ja, vi elsker dette landet", nasjonalsangen vår.
Jeg har gått rundt på jobb i dag og tenkt, fundert og kommet frem til en mening om/med denne sangen. I mine ti år som drillpike har jeg stått rett opp og ned til denne sangen et par ganger kan man si. Jeg kan hver en sur tone som det lille korpset mitt har en tendens til å få, jeg kan hver en oppgang de profesjonelle korpsene/musikkantene tar med. Hver gang jeg har stått i uniform på 17.mai har jeg holdt minen i ansiktet i respekt for de eldre som har en mening og en nærhet med sangen. En respekt for de som opplevde 2.verdenskrig og dens vanskelige år etter. Men nå, nå etter denne tragedien som skjedde i Oslo og på Utøya har vår nasjonalsang fått en mening for meg. Etter å ha sett 200 tusen nordmenn på tv-en, om ikke flere, samlet i Oslo og sang "Ja, vi elsker dette landet" så det jomet i kvartalene, så forstår jeg.
Jeg elsker å være norsk når jeg ser hvor mye kjærlighet vi klarer å vise hverandre. Som Kronprins Haakon sa i talen sin ved gårsdagens blomstertog: "Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet. Vi har valgt å møte hat med samhold. Vi har valgt å vise hva vi står for... Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss. I kveld er gatene fylt av kjærlighet." Og sitatet som vi alle har hørt og fortalt videre av Helle Gannestad: «Når en mann kan forårsake så mye ondt - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen». I kveld er gatene fylt av kjærlighet. En kjærlighet for hverandre og en kjærlighet for landet vårt.
♥
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
Og den saganatt som senker,
senker drømmer på vår jord.
♥
(Foto: Google.no)

lørdag 23. juli 2011

Fredag 22.07.11.


Dette er en dato vi alle kommer til å huske. Et bombe angrep mot Regjeringskvartalet i Oslo og en massakre på Utøya. I går skrev jeg at 17 mennesker var bekreftet omkomne. Før jeg gikk på jobb klokken åtte i morges hørte jeg på nyhetene 80 mennesker nå omkomne. En skjokkbølge gikk over meg. At det er mulig, det er helt ubeskrivelig grusomt. Arbeidsdagen ble helt amputert, det var få kunder og vi arbeiderne var helt i sorg. Da VG, Dagbladet og andre landsaviser kom til butikken var antallet aviser nærmest tredobblet. Blidene var grufulle, artiklene var helt forferdelige. Jeg følte antallet omkomne steg for hver kunde som jeg snakket med. Men da antallet nådde 92 sluttet det å stige. 92 mennesker, hvor 85 av dem var ungdom fra 15 til 25 år.
Vi tente lys på jobb for de pårørende, for de drepte, for de skadde og for alle andre i Norge. Dette er en tid for å holde sammen, trøste hverandre, gi styrke til hverandre. Dette er en tid for å bearbeide våre følelser over denne tragedien som har skjedd. Det vil ta lang tid, men det vil gå. Hverdagen vil komme tilbake, men vi vil aldri glemme det som har hendt, vi vil aldri glemme dem.

fredag 22. juli 2011

Alle mine tanker..

(Foto: VG)

..går rett til de pårørerende og skadde i Oslo og ved Utøya.
Vi har sett slike angrep i flere andre land, men jeg kunne aldri tenke meg at noe slikt kunne skje i vakre Norge. Det er helt ubeskrivelig. Jeg har sittet klistret til TV-skjermen og hørt forklaringene gjentatte ganger. Tilsammen 17 døde, og de tror det er fortsatt flere omkomne på Utøya som de ikke har funnet enda. De tror det er samme gjerningsmann på begge plasser. Dette er helt grusomt, jeg har ikke ord for hvor fælt dette er. Men som vår egen statsminister, Jens Stoltenberg, sa: Vi står sammen!

tirsdag 26. april 2011

Påskeferie

Nå har jeg hatt påskeferie i ei god uke, og har ikke akkurat vært kjempe flink til å blogge den siste tiden. Men har jobba en del, vært med koselige venninner. Til tross for det så savner jeg Atle, og er så glad for at han kommer hjem natt til i morgen. :D Men har kost meg masse med hærlige jenter, de er så gode atte! :)


Så for å få de neste 22 timene til å gå så så jeg gjennom bilder fra når jeg var i USA med min søster, Monica. Og jeg syns nå jeg var drit fin på håret da. Blega det pissegult to dager før eller noe også ville jeg så gjerne ha det grått så da farga vi det grått i Chicago. ;) Nice, nice. Var tider det. :P

søndag 4. april 2010

Himmelen..


Du sitter der, helt stille. Bare venter på at det skal komme.
Det kribler forventingsfult i magen, du gleder deg så alt for mye.
Rundt denne svingen kanskje. Nei, ikke denne heller. Kanskje neste.
Du lener deg ut for å kunne få øye på det fortere, men nei. Det dukker ikke opp.
Helt plutselig, siste sving, der ser du det.
Nydelige Farsund, med hvite huser og solen speilende i havet.
Det er himmelen det.

God Bless!

lørdag 16. januar 2010

Everything



Ei venninne som jeg gikk i klasse med i fjord hørte på denne en dag vi skulle ned til bussen og siden da har jeg egentlig vært forelska i Michel Bublé. Og det var denne sangen, og den har egentlig hjulpet meg på å få et godt humør. :) Den er så fin, og har har en så nice stemme.

God Bless!