
Dette er en dato vi alle kommer til å huske. Et bombe angrep mot Regjeringskvartalet i Oslo og en massakre på Utøya. I går skrev jeg at 17 mennesker var bekreftet omkomne. Før jeg gikk på jobb klokken åtte i morges hørte jeg på nyhetene 80 mennesker nå omkomne. En skjokkbølge gikk over meg. At det er mulig, det er helt ubeskrivelig grusomt. Arbeidsdagen ble helt amputert, det var få kunder og vi arbeiderne var helt i sorg. Da VG, Dagbladet og andre landsaviser kom til butikken var antallet aviser nærmest tredobblet. Blidene var grufulle, artiklene var helt forferdelige. Jeg følte antallet omkomne steg for hver kunde som jeg snakket med. Men da antallet nådde 92 sluttet det å stige. 92 mennesker, hvor 85 av dem var ungdom fra 15 til 25 år.
Vi tente lys på jobb for de pårørende, for de drepte, for de skadde og for alle andre i Norge. Dette er en tid for å holde sammen, trøste hverandre, gi styrke til hverandre. Dette er en tid for å bearbeide våre følelser over denne tragedien som har skjedd. Det vil ta lang tid, men det vil gå. Hverdagen vil komme tilbake, men vi vil aldri glemme det som har hendt, vi vil aldri glemme dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar