Hipp, hipp hurra!!

Vil bare starte med å si; Gratulerer med dagen kjære Norge! Hvor fantastisk er det at det er Norges nasjonaldag i dag? Jeg syns det har vært helt utrolig. Dette er en av mine favoritt dager i året, og den sto opp til alle forventningene jeg hadde. For all del, det er en sjarm med felles folketog og det var moro å se så langt tog i Vanse, men jeg kommer ikke til å gråte meg i søvn om de går tilbake til det "normale" igjen. Men nok om det.

Dagen i dag har som sagt vært topp. Vi startet dagen med litt deilig frokost. Jeg hadde gjort klart frokostbordet dagen i forveien, så det var ferdig pyntet. Så var det å gjøre seg klare alle mann og rekke barnetoget, og selv om vi var litt sene, rakk vi det akkurat. Og jeg syns det er så moro å få sett både drillpiker, speidere, høre korpsmusikken og ikke mins skolebarna hvor min niese og om nevø gikk.

Før folketoget skulle gå har vi en liten tradisjon å gå til min bestemor og spise lapskaus, noe som passet ypperlig med Theas soving. Så bar det tilbake å se enda et tog og enda flere bilder ble tatt. Og det var veldig koselig selv om det ble litt surt på slutten. Men toget var så langt og jeg syns jo det er spesielt moro med det veteran korpset, kanskje jeg blir med som drillpike en dag? Kjenner hvertfall det klør i fingrene etter å drille litt når de marsjerer så fint forbi.

Og som avslutning på en så nydelig dag var kveldsmat hos Elisabeth og Kai og barna. Så deilig og få servert mat. Tror jeg kommer til å være mett langt ut i neste uke! He he. Også fikk vi sett bilkortesjen,  veldig stas for både liten og stor. :)

Nå ligger vi her som to slakt i hver ende av sofaen. Håper du har hatt en helt super 17.mai i dag. Og igjen gratulerer med dagen, hipp hipp hurra!

Mitt 17.mai antrekk; Bunad

Nå har jeg virkelig helg. Kjenner det på kroppen. Den er helt avslappet og klar for å bare kose meg med god samvittighet. Forleden dag satt jeg her i stuen med pussefilla og bunadsølvet som stod for tur. Og Det ble så fint og blankt. Så nå er bunaden min og klar for å feire 17.mai. Kjenner jeg gleder meg til å ha den på. Jada. Jeg var ikke super begeistret over å få bunaden i konfirmasjonsgave. Og jada, alle andre har hatt rett. Jeg er glad for at jeg har den nå. Ekstra spesielt at denne har mamma sydd til meg. Tenk, hun har sydd hele bunaden min for hånd. Det er helt utrolig. Kjenner jeg blir litt rørt over at hun ville gjøre det. Jeg små protesterte jo litt, men hun gjorde det likevel. Og det er jeg veldig glad for. Jeg gleder meg til å bruke den igjen. :)

Og i dag har vi hatt besøk av Atles bror med familien på litt grilling og utekos. Har vært veldig deilig og fått utnyttet solen så mye som vi har gjort i dag. Og det å få være litt med de herlige tantebarna igjen er jo bare godt! De er så fine. Og må ærlig innrømme at det er veldig festling å se Thea og Eline sammen, hvordan de styrer sammen. De to blir nok to trollunger sammen. He he. Men de er jo bare god, alle tre.

Håper alle andre har en deilig og rolig fredagskveld. Her sover lille og jeg bare nyter helgefølelsen for i morgen kveld må jeg vaske og gjøre vognen klar for 17.mai.

Ett år

Min lille skatt, du nydelige, perfekte datteren min. Nå i dette øyeblikk, for ett år siden, var jeg inni den mest intense, tøffe, harde jobben jeg noen gang har gjort. Nemlig å bære deg frem. 11. mai 2014 var vi på overtidskontroll, vi var syv dager over termin, og jeg var veldig spent på å treffe legen. Jeg ville så gjerne få trille deg stolt i vognen på 17.mai. Men jeg viste jeg fortsatt kunne gå flere dager til før jeg ble satt i dag. Men når jeg lå der på bordet og kikket på ultralyd-skjermen var det lite å se da det var fostervann igjen, og legen bestemte seg for at fødselen skulle igangsettes. Dette tok jeg nokså tøft, hadde hørt fra folk at de syns det å bli satt i gang var verre enn at fødselen startet naturlig. Så etter noen tårer i stillhet, forlot fryktet og vi fikk gå inn i barselstuen. Og der fikk vi hilse på Torunn og Torbjørn for første gang. Hun var og satt igang, og det var litt godt å vite jeg ikke var alene. Og allerede da var det starten på et flott vennskap til Torunn og meg skapt.
Timene gikk og det eneste jeg hadde kjent på var maseriene, men ingen tegn på at du ville ut av magen. Så kvelden kom og Atle måtte reise hjem for å sove, og jeg lå igjen og felte noen nye tårer. Jeg syns det var fryktelig skummelt, og var redd Atle ikke skulle våkne av mobilen om fødselen skulle starte midt på natten. Men det hadde jeg jo ikke trengt å bekymre meg for for du ville vel ikke ut.

Og denne dagen skulle jeg få høre mye ringing fra fødestuen og se jordmødre springe i tide og utide. Og selv om jeg tenkte litt på disse stakkars som var i fødsel så skremte det meg ikke. Jeg kom jo ikke til å føde i dag uansett. Og meg og Atle gikk, og gikk og gikk rundt sykehuset, vi så film på macen og vi ja. Vi prøvde å få ventetiden til å gå. Og sakte men sikkert kom vi til kveldsen som ble servert klokken fire i stedenfor fem siden de hadde fødsler på gang i begge fødestuene. Og jeg husker den ene barnepleieren spurte meg om jeg kjente noen tegn for jeg kunne gjerne holde igjen. Og jeg svarte henne lett at nei jeg kjenner ikke noe annet enn maseriene, og dermed gikk Atle for å kjøpe seg noe mat (han fikk ikke mat fra sykehuset så lenge jeg ikke var i fødsel). Så jeg smurte med meg noen skiver og hadde først tenkt å sette meg med bordet og shit. Den krampetrekningen hadde jeg ikke kjent så kraftig før. Men huh, den gikk jo over så jeg gikk inn på rommet for å spise der heller. Oh shit!! Og der startet riene for fult. Atle kom heldigvis raskere tilbake enn fryktet og fikk ringt etter en jordmor. Jeg fikk den hjelpen jeg kunne få der og da, men når jeg omsider fikk meg en fødestue med lystgass så ble alle vondter mye bedre. He he. Og jeg jobbet og styrte og klokken 20:18, fire timer lang fødsel, kom du endelig opp på brystet mitt. Nå mens jeg skriver kjenner jeg klumpen i halsen og tårene presser på. Det å få deg på brysetet, så nydelig, så perfekt. Det å få kjenne den lykken, lettelsen, stoltheten og kjærligheten overflømme meg.

Mye har skjedd siden da. Du har utviklet deg og blitt stor jente. Du har blitt et helt år. Min lille gladlaks. Du som nå ser på meg med det lure smiler, kreler alt du kan fra meg og forventer jeg skal komme og ta deg. Du som synger og styrer når du står meg kjøkkenet ditt og lager mat. Du som absolutt ikke ligger rolig lengre når vi bytter bleier. Du som stråler av glede når folk ønsker å være med deg og prater med deg. Du som gjør meg mer redd enn noen andre gjør, og du som gjør meg mer lykkelig enn noen andre gjør. Du er min datter, jeg har båret deg fram i min mage og jeg har tørket dine tårer og killet deg til du hikker. Jeg elsker deg, og vil alltid være her for deg. ♥

Dyreparken

På lørdag tok vi en svipptur til Dyreparken i Kristiansand. Og det var kjempe stas for både liten og stor. Vi fikk klappet geitene, hilst på Julius og sett løvene og lamaene. Vi hadde pakket med niste og koste oss med den og litt varm drikke under en pavaljon. For det begynte jo selvfølgelig å regne. Og det regnet egentlig en del. Og om det var en kombinasjon av det og det å måtte sitte i vogn som gjorde at Thea slo seg helt vrang. Har aldri sett henne slik før. Så det endte med at vi dro til hytta og tok en liten powernap. Noe som gjorde Thea godt for etterpå var hun i perlehumør igjen. :)

Så her er et par bilder fra dagen i Dyreparken.

Du er den beste!

Lille gull har blitt så forkjølet. Hun bare hoster og styrer og det renner fra nesen hele tiden. Så natten til i går ble veldig turbulent, med mye våkentid på oss alle tre. Heldigvis var hun roligere i natt og hun sov nesten til åtte, noe som er to timer lengre enn hun har gjort den siste uken to. Det er deilig for oss begge.

Nå må jeg gi Atle litt velfortjent skryt. Vi var hos min bestemor i går for å bytte litt stue. Det kan være litt deilig når hun er litt halvveis, og sånn ellers også. Men når vi da kom hjem stod denne lekre buketten med roser, pioner og germini. De stod riktig nok i blenderen og ikke i en vase, men det betød ingenting siden de var innpakket i selofan. Jeg er veldig glad i blomster, og syns det er moro med en bukett i ny og ne. Elsker å få blomster av ham på Valentins- og bryllupsdagen, men elsker det nesten enda mer de dagene jeg ikke forventer det.

Og når han først var i det romantiske, overraskende hjørnet hadde han kjøpt inn sjokolade, jordbær og eplebrus som vi hadde i champagneglassene vi fikk når vi la inn ønskeliste til bryllupet. Så da ble det litt ekstra super koselig på den onsdagskvelden. Ah, jeg bare elsker den mannen. ♥

Må bare gratulere min hærlige venninne og hennes nå kjære ektemann som giftet seg i St.Petersburg i går. Jeg tenkte masse på dem, og skulle jo ønske vi og kunne vært med, men jeg nyter heller de bildene som hun har lagt ut på facebook og gleder meg så til å få se flere! De var og er jo bare nydelige!! ♥

Mitt lille kjøkken

Nei, mitt kjøkken er ikke lite, det er ganske så stort egentlig. Så stort at Thea har fått plass til et lite lekekjøkken ved siden av kjøleskapet. Hun fikk kjøkkenet i bursdagsgave av mine foreldre, og skulle jo ønske de var her når vi stod opp i dag morges. Det ansiktet hennes var helt fantastisk. Hun ble så gira og så glad når hun så det. Og når hun da fikk lov å stå med det, slå litt på grytene, styre litt i vasken, åpne litt på skapene. Ah, priceless! Så vi har lekt masse på kjøkkenet i dag, også har vi hatt besøk av Elisabeth og Andreas, så de har og fått kosa og lekt litt sammen. :)

Tenk i går var det allerede ett år siden termin. Det er godt å være ferdig med det. Full av vann og hormoner og herlige mennesker som maste om når jeg skulle få født. Så jeg er glad jeg ikke skal gjennom den samme uken i år altså. He he. Så nå er det en uke igjen til hun fyller ett år og vi skal til fotografen. Gleder meg så og det blir så spennende. Men kjenner jo at jeg må snart tenke på hvilke klær hun skal bruke. Hm. Ja ja. Dere får ha en god tirsdag! :)

Sushi saturday

God kveld. På torsdag tok jeg og Thea bussen til Stavanger, og kan tro jeg gruet meg til å reise. Har aldri hatt så reisesyke, det var helt grusomt! Var så nervøs for denne påstigningen med ei som skulle ha bilstol. Det gikk jo greit, så var ingenting å bli så bekymret for. Men siden jeg ble så kvalm før reisen startet så hjalp det ikke med en busstur for å si det slik. Heldigvis fikk vi begge en liten høneblund så turen ble ikke så lang! :)

Nå har vi fått shoppet litt til både ute og inne. Vi har hatt litt trilleturer til lekeplassen, og vi har kost oss med en masse god mat! Og jeg har for første gang prøvd sushi, og det var bedre enn jeg hadde "fryktet". Selv syns jeg at den med laks var litt seig, men det er jo Monicas favoritt, så mak og behag sier jeg bare. Jeg syns de andre var kjempe gode, med crabstick og scampi. Så dette er noe jeg gjerne vil spise igjen.
Nå skal vi bare kose oss videre denne siste kvelden vi er her, så vender vi snuten hjemover i morgen. Må si at jeg gleder meg til å komme hjem igjen til Atle. Jeg skrev liste over ting som trengs å bli gjort i huset sån generelt. Og så herlig som han er så sender han snap av både ferdig listet vindfang og ripsbuskene er plantet ut. Så satser på mange fine dager nå til uken så vi kan kose oss masse ute. :)

Ønsker deg en fortsatt fin helg!