Den hårfine balansen

Det jeg skal skrive om nå er noe som jeg tenker mye på. Den hårfine balansen med å ikke dele for mye. Jeg ønsker å skjerme mine barn for verden der ute. Samtidig som jeg ønsker å vise de frem på store skjermer midt i byen. For de er de fineste, godeste og jeg er så utrolig stolt. Det er ingenting jeg er mer stolt over enn akkurat dem! Og på grunn av dette har jeg slitt litt med å skrive innlegg her på bloggen. Jeg ser jo lesertallet. Nei det er ikke svimlende høyt og det er ikke målet heller. Men jeg ser at det er flere enn mine aller nærmeste, for det var på grunn av dem, de aller nærmeste, at jeg begynte å blogge. Vi bor ikke så nærme familien, eller store deler av den, og får ikke automatisk den hverdagen med de. Og da ønsket jeg å kunne vise dem hva vi sullet med. Men takk og lov for SnapChat. Der har vi en helt annen plattform og dele på. Litt mer skjermet for hvem som helst, og jeg får sett noe tilbake. Det setter jeg stor pris på, også vet jeg besteforeldrene setter utrolig pris på det.

Jeg syns dette mer foto og interiør er kjempe gøy. Og håper å kunne fortsette denne bloggen med mer fokus på nettopp dette, og samtidig fortsette å sette fokus på det positive i hverdagen. For det skal jeg ikke legge skjul på. Bloggingen har vært terapi for meg ved flere anledninger. Ikke nødvendigvis for å fortelle detaljert om det som er kjipt, men heller mer det å sette pris på de små tingene. For her som jeg sitter, så sitter jeg litt bare med meg selv, og sorterer både tanker og følelser. Og det føles veldig godt. Syns nå jeg. Jeg merker jeg savner å skrive her når jeg har hatt lange pauser.

Så nå blir det å finne denne hårfine balansen. Det blir ikke lett. Men jeg kjenner det skal bli fint, hvis jeg får det til, og kunne bruke bloggen til det jeg gjorde i starten. På meg. Så får jeg jo håpe du som har lest bloggen min tidligere vil fortsette å lese her. Og om ikke annet så vil hvertfall dere nære og kjære få se litt mer hverdagsglimt igjen. :)