Min lille prins

Plutselig var jeg blitt mamma til to helt nydelige og perfekte barn. Og i samme øyeblikk ble det plutselig så tydelig hvor stor og flink Thea er. Hun som har vært så liten fikk plutselig så store hender og utrolig lange ben! He he.
Alt startet på mandag. Jeg kjente ingen tegn til fødsel, og var innstilt på å måtte møte opp på overtidskontrollen som skulle være på torsdagen. Jeg følte meg jo så fresh at jeg kledde meg opp i en kjole/tunika som jeg kjøpte når jeg var gravid med Thea, men som jeg aldri fikk brukt og inviterte Atle med ut på lunsj. Ikke hver dag vi får gjort slikt, så det var jo veldig koselig. Vi dro sammen og henta Thea, alt var jo så fint. Så på ettermiddagen var jeg så kvalm at jeg tok meg en lur og det var jeg glad for når kvelden kom for da dro vi inn til sykehuset. Jeg hadde kun maserier og var forbredt på at fødselen ikke var i nærheten av å være i gang. Og det var den heller ikke. Men siden fødselen med Thea gikk så raskt når det bare først kom igang fikk vi sove over.
På tirsdagen skulle de ta en ultralyd for å sjekke at alt var ok, og jeg måtte være forbredt på å bli sendt hjem. Mens vi ventet tok riene seg opp, og vi ble ikke sendt hjem. Vi ble heller sendt inn på en fødestue. Og siden riene mine var så pass "gode" ble det bestemt at de skulle ta vannet klokken 12. Og da skjøt ting fart. Det var smerter, voldsomme smerter. Husker jeg lå og tenkte hvordan jeg svært gjerne ville hatt epidural, men jeg kjente på kroppen at dette gikk for raskt til at jeg kunne få det. To og en halv time skulle jeg ligge der med smerter og puste og pese inn i lystgassen før Thomas omsider lå på brystet mitt. For en seiersfølelse!