Foreldrepermisjon

I dag begynner permisjonen, det er altså kun tre uker igjen til termin. Jeg får nesten litt dånedimpen og syns tiden går alt for fort. Og nei, sykehusbagen er ikke pakket enda, men det stresser meg ikke. Men noe som har forstyrret nattesøvnen er kameraet. Jeg har plass til ca 17 bilder på det. Battereiet blinker på snart tomt, og det er heller noe som stresser meg. Jeg er så glad nå i ettertid for at jeg hadde med kameraet når Thea ble født. Bildene og kvalieten er jo mye bedre enn ved kun bruk av mobil. Så ha ha, denne babyalbumen til Thea kommer aldri til å bli ferdig. Begynte på nytt for en måned siden, men plutselig tar jeg et raid og blir ferdig. Men har utrolig mange fine bilder av henne, og håper jeg får like mange fine bilder av lille gutt!
Så nå har jeg benyttet første dag av permisjonen på en frisør time. Det ble ikke den drastiske forskjellen som sist, men nå er det fire måneder siden jeg var sist og ettervekst og tupper trengte det virkelig. For ikke å snakke om hodebunnen. Fy søren det er så deilig med ordentlig hodebunnsmassasje! Så nå har Audhild virkelig fått freshet opp frisyren slik at jeg slipper å tenke på det i barseltiden.

Mens nå går jeg da gjennom bildene på kameraet. Jeg må få ryddet opp og gjort plass til lillebror. Men jeg elsker å ta bilde av Thea, hun er blitt så stor og gjør seg så til og det er jo bare kjempe gøy! Så hvis lillebror trives like godt i magen som henne så må jeg nok rydde opp en gang til før fødselen. Ha ha. Og tidligere denne uken fikk jeg endelig besøkt min fine venninne Marita og hennes perfekte "nyfødte" sønn. Han er over en måned så vet ikke om jeg kan kalle ham nyfødt, men det var første møtet mitt med ham, og han er jo bare så fin! Men han kom nærmere to uker før termin, og jeg hadde fått helt noia om lillebror kommer i neste uke. Kontrollfrik som jeg er så kan jeg godt være dagene rundt termin, enn ukene. Så planlagt igangsetting hadde sikkert vært veldig greit for meg hvor jeg da hadde med sikkerthet vist når han ble født. He he. Men kroppen og mentaliteten er laget for å takle dette så. Huff, kjenner små panikken krype innpå meg nå. Har seriøst ikke lyst å føde i bilen. Er sikkert en normal tanke når fødselen nærmer seg.

Håper dere alle får en fin dag, hva en dere sysler med. :)