Hurra! Den mest fantastiske mannen og pappaen er endelig hjemme igjen. Det var så godt å se ham igjen. Vi har ikke vært borte fra hverandre så lenge som dette før. Så bare det å se ham kikke opp på meg mens jeg så ham gå ut av bilen, gav meg en så god lykke følelse. Å, jeg elsker mannen min. ♥
Og den personen som sa at babyer ikke har hukomelse lengre enn to uker må ha tulla. For Thea kjente igjen Atle med en gang, og hun ble så lei seg og sur bare han gikk inn på kjøkkenet. Så redd han skulle dra igjen. Lille golle vårt.
I dag startet vi dagen med sikkelig kaldt og rim på både gress og terrasse, og en gradestokk som viste 0,9. Det er så godt å se at temperaturen er på rett vei, nedover. Jeg skulle så gjerne hatt litt snø og vinter nå som det er desember, vinter og jul. Men værmeldingen er ikke enig med meg og viser regn og flere plussgrader. Kjipt!
Og Thea sov ikke mye godt siste luren i dag heller. Så ble et bad og tidlig kveld. Og i dag ble jeg med henne i badet, og det var så koselig. Hun plopsa og styrte. Er greit med stort badekar, og greit med en anledning jeg kan bruke den fine morgenkåpen som jeg fikk til bryllupet.
Vel, nå sover hun så søtt. Ligger der på siden som en banan. (Veldig greit med babymonitor så jeg kan følge med på henne.) Og vi har på Home Alone og prøver å finne frem litt julestemning. He he.
Ønsker dere alle en fin kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar