I am engaged

10.10.10 ble en fortryllende dag. Atle sendte melding til meg og spurte om jeg kunne ringe. Noe vi gjorde når han var i Tyskland. Jeg ringte etter noen minutter og han spurte så fint og flott om jeg kunne gå ut i bilen og finne noen papir som han trengte. Og jada, det kunne jeg. Jeg trippet ut døra og ut i innkjørslen. Og der stod han. "Hei" sa han. Og det var nok for at tårene skulle trille. Han skulle jo ikke komme hjem før mandag. Han kom mot meg, smilte og hadde en bukett med iris i handa. Jeg ble så overraska. Han hadde fått tak i de fineste blomstene i verden. Han holdt rundt meg og spurte. "Vil du gifte deg med meg?" Jeg kan ikke minnes om jeg nikket eller sa et hulkende ja. Men svaret er det samme. "Din Atle 10.10.10" Står det inni ringen. Min Atle, jeg elsker ham!